Nygård

Adressen er Murenveien 300. (Gårdsnr. 22, Bruksnr. 2)

Omtrent 200 meter øst for Muren ligger serveringsstedet Nygård. Nygård er en gammel husmannsplass under Haug gård, fra midten av 1700-tallet. Plassen ble i 1848 solgt til brukeren, som da ble selveier.

I 1917 kjøpte åtte menn fra "de høyere samfunnslag" småbruket og kalte det Nygaard A/S. De brukte plassen som sommersted for seg og sine familier.

Omkring 1960 ble eiendommen solgt til Det Kongelige Selskap for Norges Vel. Bærum kommune overtok plassen i 1995, og stedet ble istandsatt ved hjelp av langtidsledige.

Serveringen på Nygård startet i 2001.

Ved åpningen av pilegrimsleden i Kulturvernåret 1997, var Nygård det første overnattingsstedet på den lange ferden mellom Oslo og Nidaros. Nygård har vært et viktig stoppested for alle Bærums 6.-klassinger som vandrer pilegrimsleden fra Haslum kirke til Lommedalen i regi av "Den kulturelle skolesekken".

Nygård har siden 2012 blitt drevet av aktivitetsfirmaet "Sommer Som Vinter" (ved familien Nicander). "Sommer Som Vinter" arrangerer små og store selskaper samt aktiviteter på forespørsel. Låven har plass til 45 personer. Hovedhuset har plass til 30. Det er mulig å leie hele gården.

I 2024 var det fortsatt gårdskafé/sportskafé i den gamle driftsbygningen.
Stua er kjent for sine spesielt store vafler, og ellers er det ulikt bakverk som kanelsnurrer og kake. Surdeigsblingser er også populært.
Rundt 90 prosent av inntektene er avhengige av Vipps. Folk må vippse i etterkant av besøket, for dekningen er vært dårlig. Alle betaler, og mange gir litt ekstra!

"Sommer Som Vinter" driver også Gardlaus.

Stedet eies av Bærum kommune.

Blomsterengprosjektet på Nygård
Følgende sto i Nøttekråka nr. 1 2025:
NiB (Naturvernforbundet i Bærum) skal, i samarbeid med grunneier Bærum kommune, drive skjøtsel og restaurering av engene til Nygård for å utvikle blomsterengene og øke biomangfoldet.
Blomsterenger er artsrike og viktige biotoper for svært mange arter. Blomsterenger er på vikende front grunnet gjengroing av kratt og trær ved opphør av engslått, skogplanting eller omdisponering av areal. Det er viktig å ta vare på artsmangfoldet på engene gjennom riktig skjøtsel.

På Nygård er det ca. 35 mål med innmark. Engene på vestsiden av bekken har vært slått med beitepusser og holdt åpne. Ulempen er at når man slår med beitepusser, vil graset bli kuttet opp og liggende igjen på bakken. Det råtner opp, frigjør næringsstoffer og man oppnår en uønsket gjødslingseffekt. Gjødsling stimulerer grasveksten, og mer konkurransesvake planter blir borte over tid. For å beholde og øke biomangfoldet, ønsker vi å ta i bruk tradisjonell slått, hvor det som blir slått får tørke på bakken. Ved raking oppstår det små hull i bunndekket og de modne frøene ramler av. Dette øker spireevnen. Man ønsker utmagring av jorda over tid ved å fjerne næringsrikt plantemateriale etter slått, for å få fram de konkurransesvake artene.

Arbeidet på Nygård er tenkt som et flerårig prosjekt.

Det er allerede stort artsmangfold på engene på Nygård og området rundt. Norsk Botanisk Forening har arrangert florakartlegging på Nygård, og det er registrert nesten 120 arter med karplanter.


Mer om husmannsvesenet: Se Husmannsvesenet


Kilder:

Skiforeningen.no

Bærum kommune. Månedens kulturminne

SEFRAK-registeret

Sommer Som Vinter

Budstikka 17. august 2022

Budstikka 9. november 2024

Nøttekråka nr. 1 2025

Nygård 2017. Sett fra sydvest. Tunet består av våningshus fra første halvdel av
1800-tallet, kombinert bryggerhus og vognskjul fra slutten av 1800-tallet og driftsbygning (til høyre). Foto: Knut Erik Skarning
Se også Detaljkart

 

 

 

Inne i kafeen.
Her står det igjen steinvegger fra fjøset (bildet til høyre).
Bildene er tatt i 2023.
Foto: Knut Erik Skarning
Driftsbygningen besto av stall, låve, fjøs og uthus. Uthuset raste sammen på midten av 1980-tallet og fjøstaket falt ned omkring ti år senere.
I driftsbygningen er det blant annet gårdskafé/sportskafé.
I 1999/2000 ble et nytt toalettanlegg (den hvite bygningen til høyre) i halmbyggingsteknikk (blanding av mur og halm) oppført ved driftsbygningen.
Foto: Knut Erik Skarning

 

 

 

 

Tilbake til startsiden